Maten var en havfiskeklubb verdig, havets festbord. Det var alt fra krabber og ovnsstekt edelfisk til reker som stirret på deg med sitt stive blikk. Selv om vi ble oppfordret til å gå mange ganger frem å forsyne oss, men ta lite hver gang, så ble vi alle mette. Som han sa min sidemann: "Det er ikke det at jeg spiser så mye, men jeg spiser fort og lenge."
Lokalene i Fjordgata var akkurat passe for oss. Nærheten til havet er også fint. En stund trodde jeg det var sjøen som surklet under gulvet, men så var det bare Terje som svelget et blåskjell. Omsider var vi blitt fulle. I magen selvfølgelig. Bedagelig anbrakt på sofa og stoler var vi alle. Da var tiden kommet for kaffe og fløte av den blanke sorten. Praten gikk om det vi kan best hver for oss.
Levende musikk ble besørget av Gigolo, en sånn derre altmuligmann som er djevelsk god på klaviaturet. Hvordan han ellers er, er vanskelig å bedømme, men alt blir liksom mer folkelig når vi vet at han også lyder navnet Løvli.
Loddsalget gikk strykende. Loddselgerne føyer seg inn i rekken av tidligere legendariske pengeinnkrevere, jeg skal ikke nevne navn. Skal jeg kritisere festkomiteen for noe så må det være at de er svært dårlig til å budsjettere. De hadde håpet på kr 2.000,- og så kom det inn over kr 7.000,-. Sånt går bare ikke an. Gavebordet bugnet av alskens saker og ting som mange hadde lyst på. Takk til givere, en flytedress mm. fra Sjøkroken fortjener å bli nevnt særskilt. Det kan være greit å vite sammenhengen hvis du ser Jo Idar jogge rundt i ny dress mens han tar tiden med sin nye klokke, Kåre som tar på seg havfiskeselen når myggen blir for intens og som sover ut i nytt sengesett med sin kjære, Per Arne kjøre rundt i nyvasket bil, Geir Magne med nyvasket hår til en forandring, men det topper seg liksom når Ole Martin fosser langs Tautra-landet på surfebrett hjem til Ekne.
Det var mange som danset, både de som kunne, de som ikke kunne og de som trodde de kunne, men som ikke kunne. Sånn skal det være. Da vi gikk hjem var det full aktivitet på gulvet av de som fortsatt kunne. For alt det jeg vet, holder de kanskje på ennå de som kan.
Takk for en hyggelig fest/ Referent Olaf Hjelmeland
Tekst: Olaf Hjelmeland Bilder: Knut Nilsen
