Det spesielle med Leka er at vi her må leie mindre båter og selv kjøre disse. Så vi kunne ikke stole på godt kjente lokale skippere slik vi ofte er vant til. Så i forkant av turen hadde klubben hyret inn Vilhelm Skilhagen til å holde foredrag på et medlemsmøte. Vilhelm har vært flere ganger fisket på Leka, og er nok godt over snittet dyktig, så vi fikk her en god pekepinn på hva vi skulle fiske med, og hvor for og lykkes lure kveita.

Lørdag fordelte vi oss i 4 båter og alle båtene valgte gå nord for Leka for og få litt ly for vinden fra sør. Alle båtene startet fiske i samme område, men utover dagen ble det naturlig nok til at båtene gikk i litt forskjellige retninger for og prøve lykken. Vinden var og avtagende så det ble fine fiskeforhold. Eneste som manglet var at sola skulle bryte gjennom, men får no være måte på hva man skal forlange også i september.

Ombord hos undertegnede var fiske tregt, kun noe mellom-stor torsk kom opp i ny og ne. Dog kveite må man ha tolmodighet for få, og telenortelegrafen sa at i en av de andre båtene hadde de muligens fått kveite ombord. Så vi holdt oss harde og fisket iherdig etter kveita, mens vi forflyttet oss vest over. Men det var ikke vår dag tydligvis, så med kun en halvtime igjen av fisketiden bestemte vi oss for prøve dypere vann og mere tradisjonelt fiskeutstyr. Dette ga resultater i form av at vi fikk makrell og seien traff vi også med kun minutter igjen av fisketiden.

Dog det skulle holde akkurat for undertegnede som klarte dra iland seieren første dag takket være nettopp en pen sei som tok i siste minut. Noen gram bak kom Hans Helge som hadde klart lure ei kveite, men han hadde mindre torsk og bare en småsei desverre.

Søndag var det en gjeng med litt mere målbeviste fiskere som møte opp. Vi hadde nå litt erfaring med område og ikke minst så hadde vinden stilnet og sola tittet også fram. Ombord hos undertegnede ble vi fort enige om at målet vårt var kveite. Men siden vi fant seien dagen før og den var meget bitevillig, så skulle vi bruke en halvtime på seifiske fra morgen av og dedikere resten av dagen til kveita. Vi regnet med at torsk ville vi alltids få som bifangst under fiske etter kveita.

Det viste seg fort at flere hadde lagt en lignende plan, da 3 av båten startet fiske der vi fant seien dagen før. Vi gjorde oss hurtig ferdig med sei fisket og gikk etter planen over til fiske etter kveita. Det skulle vise seg være dårlige forhold til fiske kveite denne dagen. Kveita liker jo litt fart i agnet, men kartplottern vår sa at vi driftet med 0,2 knop.. Ikke bra, men vær og vind var vi jo ikke herre over så det var bare satse på at kveita ville ta selv om forholdende ikke var perfekte. Torsken derimot likte tydligvis lavere drifthastighet, og vi fikk denne dagen betydlig flere torsk. Det var ikke de største eksemplarene, men tviler ikke på at det fantes grov torsk i område. Vi fisket jo ikke målbevist etter torsk, så med litt justeringer av fiskemetode og plass ville vi kunne fått voldsomme mengder av den.

Kveita derimot glimret med sitt fravær, selv om vi gjorde vært beste for å overliste den. Men man skal ikke gi opp, man må jo ha snøre i vannet for få fisk. Når det kun var minuter igjen fikk undertegnede på noe som absolutt ikke var torsk. Det var liten tvil om at dette var arten vi var ute etter så  Grande gjorde klart kveitespydet mens jeg gjorde mitt beste for få fisken opp til overflaten. I samme minutt som fisketiden var over hadde jeg en kveite på ca 12 kg i båten. Godt fornøyde ryddet vi sammen utstyret og satte kursen mot land. Jeg hadde og fått bra med bifangst så et lite håp var det om nok en seier. Men når vi kom til land viste det seg at Helge hadde klart overliste en kveite på 20 kg. Så han tok da seieren vel fortjent med det som ihvertfall hittil er årets største kveite tatt på klubbtur.

ref
Geir Magne Hansen