te søndag
morgen, men etter hvert kom alle som skulle være med.
Været var ganske bra og båtføreren oppsøkte sine favorittplasser.
Det var mye fisk å se på ekkoloddet, men når alle fiskerne slapp ned
pilkene sine og begynte å fiske så forsvant fisken fort. Fisken var
sky og når vi fisket vanlig så det ut til at det ble for mye
forstyrrelse og fisken forsvant med en gang. Dette gjentok seg på plass
etter plass og vi var veldig i tvil om hva vi skulle gjøre. På lørdag
ettermiddag hadde Ståle Måntrøen fisket fra land i osen på elva Måna.
Dette er ei lakselv men Ståle hadde fått flere seier og vi bestemte
oss derfor for å prøve å fiske der. Da vi kom fram til osen så
fiskeskipperen mye fisk på ekkoloddet. Det var så grunt og vannet var
klart nok til at det gikk an å se noen fisker også uten ekkolodd.
Fiskeskipperen så flere store lakser som svømte forbi. Det var derfor
mange spente fiskere som begynte å pilke. Vi lå litt på siden av
elveosen i svak strøm på 8-10 m dyp. Nå fikk vi endelig fisk. Det ble
ikke tatt noen laks og de fiskene som kom om bord var heller ikke store.
En fisk på 1,7 kg ga førsteplass, mens han som kom på andreplass fikk
to fisker på til sammen 1,65 kg. Jeg går ut fra at dette må være i
nærheten av minimumsrekord når det gjelder vanlig fiske.
En analyse av mageinnholdet i fisken som veide 1,7 kg viste at den
hadde 10-12 smolt i magesekken. Smolten hadde en lengde på 12-15 cm.
Dette førte til en diskusjon om garnfiske i osen på lakseelver ville
føre til at det ble mer eller mindre laks. Det var flere som mente at
en redusert bestand av torsk og sei i osen av lakseelver ville føre til
at det ble mer laks. Undertegnede vil derfor anbefale at det blir satt i
gang en eller flere hovedfagsoppgaver i akvatisk økologi for å
forsøke å finne ut om garnfiske i osen av lakseelver har signifikant
betydning på laksebestanden.